Jeg kom i den anledning til å tenke på hvordan det hele startet, og jeg tenkte på Rod Franks`besøk her ved NM-tider og hans visitt i korpset hos oss. Det var jo som kjent han det begynte med her i Norge. Han kom hit i 1977 og begynte som dirigent her hos oss. Han overtok etter Nils Eivind Nikolaisen, og Nils Eivind sammen med Terje Høgtun var den som “tok seg av han og støttet han” den første tiden. Rod kom fra Back Dyke Mills Band og skulle begynne som solotrompeter i Harmonien. I England var jo dette med brassband kommet mye lengre enn her hos oss. Musikantene var svært mye dyktigere, holdningen var en helt annen og det var virkelig rift om plassene i disse korpsene. Ja, det var nesten slik at presterte du ikke godt nok var det bare å lukke opp døren å slippe inn en ny. Den som måtte ut fikk neppe noen ny sjanse. Her hos oss var det o ikke slik. De musikantene man hadde klart å “skrape sammen” måtte man leve med uansett prestasjoner. Andre var vanskelige å oppdrive. Så var det dette med konkurranser. I England konkurrerte de om alt slag. Der var marsjkonkurranser, underholdningskonkurranser, mesterskap i forskjellige divisjoner, ja, det var til og med konkurranser i å imitere kjente musikere. Det ble fortalt at Rod vant en konkurranse ved å imitere Morris Murphy en gang. Om det er sant vet jeg ikke, men en god historie var det.

Rod Franks

Det ble en stor overgang for oss, fra NEN til Rod Franks. En ganske annen måte å arbeide på, og en ganske annen holdning til det vi drev med. Etterhvert ble vi vant til dette nye og vi “fant frem” til hverandre og ble gode venner. Skikkelig gode venner, slik at Rod i dag er en kjærkommen gjest når han en sjelden gang er på disse kanter.
Rod hadde også vyer om et Norgesmesterskap. I den anledning ble BrassBand Klubben stiftet. Musikkonkurranser med tittel norgesmesterskap var svært uvanlig i de dager. Det var bare innenfor gammeldansmiljøet man hadde den slags, og å komme med noe sånt var bare å ødelegge hele musikken mente mange. Klubben gav seg ikke, og i 1979 ble det første norgesmesterskap for brassband arrangert i Grieghallen. Det var 3 lag med i 1. divisjon (nåværende elite) og noen flere med i 2.divisjon. I 1. divisjon var det Eikanger-Bjørsvik, Manger og et korps fra Oslo som het Metronom 66 som deltok. I 2. divisjon var det flere korps. Bl.a. Kleppe Musikklag og Bergen politiorkester. 1. divisjon vant Metronom 66 og seieren i 2. divisjon gikk til Bergen Politiorkester. Det siste var faktisk en bombe. KML var favoritter og etter alles mening spilte de en vinnerversjon av sitt pliktnummer. Alle var enig unntatt dommerne og skuffelsen for Rod og resten av laget var stor. En av dommerne var Roy Newsome. En av Rod`s beste venner og støttespillere borti England. Professional conducter i Black Dyke var han også. For ordens skyld. Vennskapet er fortsatt like godt den dag i dag selv om det i 1979 hang i en tynn tråd.
Ja det var små tanker omkring starten. Kan jo også nevne at blant mange andre var Terje Høgtun en svært sentral mann i denne fasen og selv hadde jeg også anledning å være med noen år. Både som en slags styremedlem, og siden som leder av valgkommiteen.
En fantastisk tid, men det gikk ikke uten “kamp”. Måtte ha støtte fra NMF og HML. NMF var med på notene ganske snart mens HML var adskillig tregere. De øynet selvfølgelig muligheten for et konkurrerende forbund og et organisasjonsmessig skille mellom brass og janitsjar. Det var aldri tanken og slik ble det heller ikke heldigvis. Det første EM gikk av stabelen i 1978, så vi var neimen ikke langt etter.
Vil helt på tampen nevne at Roy Newsome skrev en marsj til dette første NM, og den ble spilt som fellesnummer under premieutdelingen i 1979.
Når det gjelder Rod så var han her i 10 år. Han dirigerte KML og også en periode KML`s B-lag. Han engasjerte seg også i Follese og fikk mange venner der. Hans kone , Dorothy, spilte kornett og var med oss i flere år.
Rod dro omsider tilbake til England og begynte i Philip Jones Brass Ensemble. Senere ble han solotrompeter i London Symfoniorkester. En jobb han hadde ønsket seg, og som var han store mål. Han startet også noe han kalte London Brass. Et korps bestående av profesjonelle utøvere. Et meget godt korps som også gjestet Norge.
Mens han var her startet han også noe han kalte Rod Franks`concert Brass. Det var et korps bestående av folk fra Harmonien, messingblåsere fra Divisjonen og noen dyktige amatører. Også de virket i flere år og deltok på NM`s festkonserter.