God aften gode venner!

I dag hadde jeg tenkt å prate historikk. Nærmere bestemt BrassBand Klubbens tidlige historie. Den er jo nedlagt nå, men de fleste av dere kjenner nok til den likevel.

Det var høsten 1977 at Rod Francks kom til Norge og Bergen. Han skulle spille i Harmonien, men med 15 åra brassbandbakgrunn ble det slik at han engasjerte seg for fullt i bevegelsen vår. Han ble med en gang dirigent i Kleppe Musikklag. Han og Terje Høgtun snakket ofte sammen om brassband og tenkte seg en klubb der flere kunne komme sammen med samme formål. Det kunne arrangeres konserter og konkurranser slik at vi fikk litt blest om dette med brassband. Det var nå en gang slik her at det var janitsjar som var noe. Brassband var korps som sparte penger til klarinetter.

Terje og Rod fikk med seg flere, og det endte opp i et møte. På Bonusloftet i C.Sundtsgate der Terje hadde sin arbeidsplass. Følgende korps deltok på disse møtene:
Eikanger-Bjørsvik Musikklag
Follese Musikklag
Kleppe Musikklag
Manger Musikklag
Tertnes Ungdomskorps (det som nå er Tertnes Brass)

Praten gikk den. Om mangt og mye innefor vår kopsform, og man så vel allerede da for seg et Norgesmesterskap for brassband.
Dette må ha vært utpå høsten 1977. Det første man gikk i gang med var å søke kontakter med Rods venner i England. Prøve å få de med på en konsert. Det klarte man, og en konsert fant sted i Tertneshallen i mai 1978. Alle de ovennevnte korps deltok. Først en avdeling hver for seg, og deretter sammen som felleskorps. Eller ”massed band” som det heter på godt norsk. Gjester fra England hadde man også. Roy Newsom var dirigent for fellesorkesteret, og dessuten hadde vi besøk av David Horsfield på flugelorn og David Moore på euphonium. Begge fra øverste hylle. Musikere i James Shephard Vesitale Brass. En fantastisk helg var det. Alle korps gjorde sine saker bra, og gjestene våre imponerte både oss og publikum. Vi var i hundre. Så vidt jeg husker var det også fullt hus, og det ble en pen slant penger på klubben. Denne konserten regnes som stiftelsekonserten til klubben. Det finnes opptak av hele konserten. Kanskje ikke så imponerende ut fra dagens nivå, men den gangen var det nærmest overveldende.
Så var det NM. NMF var til å begynne med ikke veldig tent på tanken, men da vi gav klart uttrykk for at NM ble det med eller uten NMF`s velsignelse, gav de etter. Generalsekretær Eik Handeland bidro vel sterkt til at NMF landet på rett side.

NM ble det altså. Grieghallen ble booket, og der deltok 3 lag i 1. divisjon og 7 lag i 2. divisjon. Dommere var Trevor J. Ford, Roy Newsome og Karsten Andersen. Premiene var det heller ingenting å si på:

1. divisjon 1 Sovereign kornett gitt av Tonika og Boosey & Hawkes + napp i klubbens store vandretrofe.
Dette trofeet var laget av Helge Nilsen fra Follese. Han var slagverker og startet sin karriere i Follese Musikklag. Han var også mye med i Kleppe.
2. divisjon 1 kornett Getzen gitt av BrassBand Klubben og en sølvpokal gitt av Schlagerforlaget.

Roy Newsome - dommer under det første brassband NM

Arrangementet var vellykket. En fin konkurranse og en fin festkonsert og premieutdeling senere på kvelden. Økonomisk var det heller dårlig. Et dundrende underskudd, men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag? Allerede året etter tok vi inn igjen underskuddet og vel så det.
Dommerne var et kapittel for seg. De skulle passes på så de ikke om i kontakt med deltakerne. De ble hentet på Flesland og plassert på et hotell i byen. I timene før konkurransen ble de tatt med på sihtseeing for å hindre kontakt. Under konkurransen satt de en innelukket boks. Laget av Georg Silver. Tung som bly og tett som en potte. Slapp kun in lyd. Dommerne fikk servert lapskaus inne i boksen, og slapp ut kun ved toalettbesøk. Ja knapt nok det fikk vi inntykk av.

Siden involverte NMF seg mer i arrangementet, og etter få år overtok de arrangementet av selve konkurranse mens klubben stod for festkonserten (det var jo den som gav penger i kassen). Nå har NMF “hele greia”, og vi vet jo at det fungerer veldig fint.

BBK fikk da anledning til å konsentrere seg om andre ting. I flere år arrangerte de kurs for unge dirigenter og dommere. Dirigenter den gang måtte man hente i Harmonien eller Divisjonen. Det gjøres for så vidt i dag også, men i tillegg har vi en rekke dyktige unge dirigenter, utdannet ved Griegakademiet og som ser korpsdireksjon som en vesentlig del av arbeidet sitt. Dette har altså klubben vært med å bygge opp. Ildsjelene der har vært Sven Skorpholm, Johan Gaupholm og Håkon Bjørkhaug. De karene jobbet i det stille og har nok ikke fått den oppmerksomhet de hadde krav på.
Under festspillene i 1979 var det engelske korpset Black Dyke Mills Band i Bergen som BBK`s gjester. Ja for ikke å forglemme Tonika som hadde regien av oppholdet. I Bergen gav de konsert i Konsertpaleet for klubbens medlemmer og andre brassfrelste. I tillegg gav de også en fantastisk konsert i Grieghallen, med fest på Fløyen etterpå. I dagene som fulgte stod Tonika for en vellykket turne rundt i fylket før de dro tilbake til England. En minnerik opplevelse var det, og snakk om inspirasjon. Og attpåtil var de akkurat som oss.

Ettersom dette med utdanning av dirigenter og dommere samt NM nå gjennomføres av andre ble det etter hvert mindre behov for klubben, og tilsist ble den nedlagt. Den hadde gjort sin misjon. Et banebrytende arbeid som har vært til gavn for hele korpsbevegelsen. Vår bevegelse er i dag en av verdens beste i sitt slag.

Følgende personer regnes i dag som stifterne av BBK: Rod Franks (president), Terje Høgtun, Tom Brevik, Sigurd Gjeldsvik, Ivar Nordland.
Ja, jeg vet det var mange med som også gjorde sitt, og som burde vært nevnt, men som stiftere er det helt naturlig å regne de overnevnte 5 herrer. Det hersker det ingen uenighet om.

Ha en fortreffelig aften.